31. august 2007
Det
Petunia sier er så viktig! Men vi glemmer det. Hele tiden.
En iskald vinternatt for to år siden var jeg på vei hjem fra en venninne.
Det var for en gangs skyld snøvær. På vei bort til bilen møter jeg en ung
gutt, kanskje fjorten femten år gammel. Han spør meg hvor mye klokka er.
Halv ett, svarer jeg. Og så går han. Jeg blir stående og se etter han. Han
var tynnkledd og det var altfor seint å være ute og ikke vite hva klokka
var. Da jeg kom til bilen hadde dørene frosset og jeg kom meg ikke inn i
den. Jeg returnerte til venninnen og fik tips om at jeg kunne prøve bakluka.
Det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg gikk tilbake mot bilen og møter på den unge
gutten igjen. Han spør igjen hvor mye klokka er. Kvart på ett svarer jeg.
Jeg kom meg inn i bilen og satte nøkkelen i tenningen. Så ble jeg sittende.
Ser meg rundt etter den unge gutten. Begynner å tenke, ikke så opptatt i
mine egne små problemer lenger. Hvor gikk han, hadde han et sted å gå til.
Var han trygg? Så mange vonde muligheter åpnet seg på rekke og rad.
Jeg har alltid levd etter prinsippet at det er alltid bedre å bry seg en
gang for mye enn en gang for lite. Denne gangen følte jeg at jeg virkelig
sviktet. I mine tanker vil den unge gutten alltid vandre hvileløst rundt i
snøen. For noen er det alltid snø. Ikke la fotspor være ensomme i snøen.
29. august 2007
To oppdateringer på en
dag? Jupp! Jeg har strikket ferdig og gitt bort julisokkene i
29. august 2007
Utfordring!
Når jeg tar bilde til bloggen, så forsøker jeg å fjerne alle forstyrrende detaljer. Jeg vil vise hva jeg har laget eller kjøpt, ikke hvor lat jeg er, hybelkaninene eller smulene på bordet. I dag sitter jeg ved et rotete bord.
Det er smuler på det, og i stolen ved siden av. Det er smuler på gulvet under også, faktisk ei halv skive.
Smuler lages mens man spiser frokostbarnetv. Lommelykten trenger nytt batteri, det sier min sønn. Det skal lyses i mørke høstkvelder må vite. Vi har også lest Tom og Jerry-blad og skrevet på bursdagskort med fargeblyant fra skrinet under bladet. Jeg har brukt Diddl-blyanten til å notere i et mønster. Utrolig hvor mange fjernkontroller man pådrar seg. Bak dataskjermen ligger det enda en. Mobiltelefonen hadde fått noe kliss på seg og måtte tørkes av med en klut. Jeg liker å tenne stearinlys om høsten. Jeg har to på bordet her. Hårstrikk bare må jeg ha innen rekkevidde. Greit med langt hår, men jeg vil helst slippe å strikke det. Duken er litt på tur ser jeg...
Det jeg egentlig skulle ta bilde av var nøstet. Det er noe Rowan-garn jeg har farget med koolaid. På skjermen skimter du kanskje hva jeg tenker å strikke - et Bainbridge Scarf. Jeg har en følelse av at dette blir årets masseproduserte julegave herfra.
Så var det utfordringen. Jeg vil se DITT hverdagsrot. Fortell historien om smulene og hybelkaninene dine...hvis du tør. Du ja, du som leste dette!
Legg igjen en smule/kommentar, så kommer jeg og kikker på ditt rot.
25. august 2007
Det er mulig! Man kan faktisk strikke en genser på en uke. Sikkert fortere også for de som har superduper raske pinner.
Jeg har strikket ferdig min første genser fra boken Knitting Nature av Norah Gaughan. Nydelig bok som jeg virkelig vil anbefale. Masse flott i den.
Min versjon av Cabeled Spiral Pullover, ble ikke så feminin som versjonen i boken er. Jeg har strikket min i en sær grønngulsennepsfarge av Sisik på pinne 4. Nydelig garn, synd det er utgått. Jeg brukte 480 gram.
